Tana kofte

Vakre Tana-elva!

Da min datter på 14 tidligere i vinter høytidelig proklamerte at hun ikke ville ha bunad, men kofte til konfirmasjon, ble jeg først overrasket, deretter veldig stolt over hennes valg.
I min familie har vi nemlig ingen tradisjon på å ha kofte, men bunad.

At hun er bevisst sin identitet, og vil ta vare på det samiske i sin arv gjør meg stolt. Det å vite hvor man kommer fra er viktig. Det er det vel ingen som kan bestride... At valget falt på Tana-kofta gjør meg glad, min pappa's hjemsted og mitt barndoms-sommerparadis.

Konfirmanten i Langnesfjæra

Dette vil i bloggen min bli en side hvor jeg gjør ting jeg ikke kan.... på jakt etter det riktige kofte-tilbehøret. ... Så folkens her tar jeg gjerne i mot tilbakemeldinger og veiledning!


Selve kofta er i boks, dvs gudmor Unni har lovt å sy den. Så ut på vinteren en gang blir det Tana-tur for å ta mål o.l.  Stoffprøver fra Skaar tekstil ble bestilt og fargevalget er bestemt; hvit bunnfarge, rød holbi og gul bise/stikninger.

Da er det bare resten igjen....sjal, sølje, skallebånd og dusk, sko, belte, sølv.....Har jeg husket alt tro...???

Pappa på verandaen på hytta. Fin utsikt over Tanaelva!