Dagen i dag har vært brukt til konfirmasjonsforberedelser. Ute var det nydelig vær, sol og mildvær og fantastiske forhold for en tur på fjellet... Men noe må man da forsake når man har konfirmant og konfirmasjons datoen ubønnhørlig nærmer seg. Så fra tidlig i formiddag har jeg og min gode venninne Marit, som også har konfirmant, vært i drift med montering av skallebånd og duske-laging.
Marit "stusser" på skallebåndene til Silje. Hennes skallebånd er helt røde, fordi hun skal ha Kautokeino-kofte.
Her er Tana-skallebåndene til min Kristina. Selve båndene er over 2 meter, tror jeg. Flettingene er sydd på den ene enden. Og i den andre enden er det sydd på ei tvinna lærsnor.
Her syes lærsnora fast.
Her fletter jeg fletting til duskene som skal være nede på komagene.
Marit og jeg lager dusker. Disse skal pynte opp skoene. Marit lager røde, blå og hvite dusker, slik de skal være til Kautokeino-kofta. Og jeg røde og blå til Tana kofta. Vi har begge "stæsjet" duskene opp med litt sølvtråd. Litt glitter kan man vel koste på seg til festbruk:-)
Full konsentrasjon her for at duskene skal være jamne og pene.
Marit holder kurs i hvordan en skal kle på seg fottøyet.
Lærsnora festes til hempene på skoen slik at den danner en ring. Flettingen ( også over 2 meter lang) knytes fast i ringen.
Flettingen festes til tåa, slik at den ikke er i veien når skallebåndet skal surres.
Dusken festes (knytes) med egen fletting rundt skoen.
Skallebåndene surres utover, viktig at det dekker flettinga til dusken.
Når skallebåndene er snurret rundt, snurres flettingen over skallebåndene.
Her er dusken plassert på siden.
Da er altså fottøyet klart til den store dagen. Tusen takk for hjelpa, Marit! Du er helt uunværlig!
Marit fant ei Tana-kofte som hennes eldste datter for lengst er vokst i fra. Johanne ble over- lykkelig da hun fikk overta den! Hun har lenge ønsket seg kofte hun også...
Så nå er hun klar for både 17. mai og storesøsters konfirmasjon.
Ha ei fortsatt god helg folkens!
Kjersti