Mission Tana-kofte totally completed

 Jeg har lenge hatt planer om å sy kofte, sånn bare for å ha gjort det. Dessuten var det det eneste jeg ikke hadde gjort selv i "Mission Tana-kofte"-prosjektet mitt. Nå i løpet av sommeren ble det endelig en realitet, takket være min gode venninne Unni, som stilte opp som "støttekontakt" og veileder :-) Uten henne hadde ikke dette prosjektet kommet i havn. Så all ære til henne og til hennes tålmodighet....nok en gang!!

 

 Vi startet opp med klipping av koftedelene i 25 varmegrader. Kjøkkenbordet ble flytta ut på verandaen for å skape litt bedre arbeidsforhold.

 Symaskinen ble også tatt ut til lufting :-)

Her er Unni's arbeidstegning på hvordan man skal klippe ut en kofte på en mest økonomisk, stoffbestparende måte.

 Ryggdelene syes sammmen først, og avsluttes med tre striper på ryggen som må være nøyaktig like langt fra hverandre. Stripa i midten skal være litt kortere enn sidestripene.

Sånn, der var det gjort :-)

Forstykket og skulderstykket syes sammen.

 

Forstykket og bakstykket syes sammen.

Halskanten og skulderkantene syes på...med tvillingnål.

På Karasjok/ Tanakofta er det viktig å sy med to tråder på både halsstykket, skulderstykkene og ermene. Og da er jo tvillingnål helt genialt!

Også til det arbeidet som var mest arbeids- og konsentrasjonskrevende, holbien. 9 meter holbi (den nederste delen på kofta). Holbikanten syes på selve holbien. Med tvillingnål, selfølgelig :-)

Bjørnetråd syes fast øverst på holbien med sikksakk-sting. Holbien skal rynkes, slik at den passer på nerkanten til kofta.

Å sy holbien fast i kofta var mere arbeid enn det jeg hadde trodd. Nederste kanten på kofta og holbien deles i 8 deler som snurpes og syes sammen del for del. Så da klokka var 06.00 dag 2 var kofta ferdig!

Her er det ferdige resultatet. Jeg er superstolt! Måtte trø til som modell selv, men kofta er min eldste datter's. 

Sommeren her nord har vært helt fantastisk! Temperaturer opp i mot 30 grader har nesten vært hverdagskost. Vi har blitt direkte bortskjemte sånn værmessig. Her kommer noen bilder fra sommeren :-)

Viltvoksende orkideer.

Massevis av deilige multer

 

Vakre Tanaelva!

Ha en flott arbeidsuke!

Kjersti

Mission Tana kofte

Endelig kom konfirmasjonsdagen. Konfirmanten ble pyntet i finstasen tidlig på morgenen. Her i huset er vi jo en hel gjeng på 7 stk, som skal omtrent samtidig i dusjen og på badet :-), så det gjelder å være tidlig ute...

Marit kom heldigvis for å hjelpe med påkledningen av de kofte-kledde her.  

Sjalet skal festes med søljer.

Her er det ferdige resultatet da. :-) 

Må si meg ganske fornøyd med både sjalet og beltet.... ja, og med jenta også ;-)

Gudmor Unni kom på fredagen før konfirmasjonen med denne nydelige kofta. Fargene har konfirmanten selv bestemt; hvit, rød og gul.

Her er de flotte konfirmantene våre! 

Kristina i Tana-kofte og Silje i Kautokeino-kofte.

Kristina og Silje

Festkledde småsøsken; Kim Rune i Alta-kofta og Johanne i Tana-kofte.

Her er et håpløst forsøk på å "fange" inn småsøsken til fotografering...
Jeg hadde et ønske om et familiebilde fra denne dagen, men, men.....

Resultatet ble slik: Mine tre eldste :-)

Tusen takk til Gudmor Unni for den utrolig flotte kofta og for all hjelpa før og under konfirmasjonen!

Og tusen takk til Marit for all hjelp med alt kofte- tilbehøret, fotografering og kakebaking til den store dagen

"Mission Tana-kofte" hadde aldri kommet i havn uten dere! Tusen, tusen, millioner takk!!!!

Så hva annet kan jeg si?

"Mission Tana- kofte"- completed!  :-)

Konfirmasjonsforberedelser - frynsing av sjal

Full av optimisme og pågangsmot startet jeg med sjalet. Sjalet og trådene ble kjøpt i høst da vi var på shoppingtur i Kauto. Jeg ville ha et sjal med klare, sterke farger fordi konfirmasjonskofta blir hvit.

Først sydde jeg inn kantene på sjalet, så dro jeg ned til Marit for å få veiledning og starthjelp:-)

Marit var i full sving med Siljes konfirmasjons-sjal. Marit hadde formsydd sjalet, noe som egentlig er lurt. Sjalet blir lettere å kle på seg og det blir mindre å frynse.

Her er Marit i full sving med knyting.

Strykebrett er tingen!Sjalet festes til et strykebord for at det skal ligge stødig. Og kommer da også i riktig arbeidshøyde.

Her starter jeg med sjalet.

Den spede begynnelsen...

Å frynse sjal er mye arbeid. Tror nok at jeg i gjennomsnitt har holdt på 1-2 timer hver kveld i de siste tre ukene. Sjalet har to flette-rader som ligger oppå hverandre. Det underste laget er hvitt.

Tro om konfirmanten blir fornøyd? :-)

Ha ei flott (kort) arbeidsuke folkens!

Kjersti

Kofte-belte

Aller først er det viktig å beregne hvor stor avstand det skal være mellom knappene.

Dagene går fort og konfirmasjonsdagen kommer bare nærmere og nærmere. Kjenner at jeg begynner å bli litt små stressa. Er jo ikke kommet helt i havn enda. Men i dag sto neste prosjekt på dagsordenen; Sølvknappene skulle monteres på beltet. Marit og jeg dro til Marit's mamma Elen for å få eksperthjelp:-)           
 Viktig at avstanden stemmer....

Målbandet er et nyttig redskap. Dette er millimeterarbeid.

Når vi hadde beregnet avstanden mellom hver knapp satte vi merker i belte, fant fram kniv og hammer og banket et pent snitt i beltet.

Marit skjærer hull i beltet

 Gulvet var faktisk den beste arbeidsplassen for denne type arbeid.

Knappene syes på med senetråd.

 Slik festes de på baksida.

 Her er jeg nesten ferdig.....og har oppdaget at jeg har beregnet avstanden feil.... Jeg har 3 knapper for lite.... Ja, ja, da blir det ny shoppe-tur til Kautokeino på meg:-)

 Elen Inga tar siste finishen på beltet.

Silje sitt belte, som Marit har laget:-)

Kristina sitt belte som jeg har laget...nesten ferdig.....om tre knapper...

Konfirmasjons- forberedelser

Dagen i dag har vært brukt til konfirmasjonsforberedelser. Ute var det nydelig vær, sol og mildvær og fantastiske forhold for en tur på fjellet... Men noe må man da forsake når man har konfirmant og konfirmasjons datoen ubønnhørlig nærmer seg. Så fra tidlig i formiddag har jeg og min gode venninne Marit, som også har konfirmant, vært i drift med montering av skallebånd og duske-laging. 

Marit "stusser" på skallebåndene til Silje. Hennes skallebånd er helt røde, fordi hun skal ha Kautokeino-kofte.

Her er Tana-skallebåndene til min Kristina. Selve båndene er over 2 meter, tror jeg. Flettingene er sydd på den ene enden. Og i den andre enden er det sydd på ei tvinna lærsnor.

Her syes lærsnora fast.

Her fletter jeg fletting til duskene som skal være nede på komagene.

Marit og jeg lager dusker. Disse skal pynte opp skoene. Marit lager røde, blå og hvite dusker, slik de skal være til Kautokeino-kofta. Og jeg røde og blå til Tana kofta. Vi har begge "stæsjet" duskene opp med litt sølvtråd. Litt glitter kan man vel koste på seg til festbruk:-)

Full konsentrasjon her for at duskene skal være jamne og pene.

Marit holder kurs i hvordan en skal kle på seg fottøyet.

Lærsnora festes til hempene på skoen slik at den danner en ring. Flettingen ( også over 2 meter lang) knytes fast i ringen.

Flettingen festes til tåa, slik at den ikke er i veien når skallebåndet skal surres.

Dusken festes (knytes) med egen fletting rundt skoen.

Skallebåndene surres utover, viktig at det dekker flettinga til dusken.

Når skallebåndene er snurret rundt, snurres flettingen over skallebåndene. 

Her er dusken plassert på siden.

Da er altså fottøyet klart til den store dagen. Tusen takk for hjelpa, Marit! Du er helt uunværlig! 

Marit fant ei Tana-kofte som hennes eldste datter for lengst er vokst i fra. Johanne ble over- lykkelig da hun fikk overta den! Hun har lenge ønsket seg kofte hun også...

Så nå er hun klar for både 17. mai og storesøsters konfirmasjon.

Ha ei fortsatt god helg folkens!

Kjersti